Alene på tur?

🌿 Ukens refleksjon

Refleksjon og foto: Embla

Noen ord får oss til å stoppe opp litt. Denne uken deler Embla en refleksjon om å nyte naturen, slik at vi kan slappe av.

Tusen takk til Embla for at hun deler både tekst og bilde med oss.

De som kjenner meg, vet at jeg går mye tur og 95% av turene går jeg alene. I starten da jeg begynte utforske marka, syntes jeg det var skummelt og holdt meg til grusveiene og jeg gikk aldri alene.

Etterhvert begynte jeg gå turer alene på grusstiene, med små utstikkere ut i "villmarka".

Deretter gikk jeg de brede skogsstiene. Så fant jeg UT appen (dette er ikke reklame, men forklaring på min reise). Da hadde jeg en trygghet i lomma, om jeg var redd for å gå meg bort. På den appen, ser du de aller fleste stier og det er lett å orientere seg.

Nå går jeg mye i dyretråkk/småstier - der jeg ikke møter så mye folk. Ikke fordi jeg ikke liker folk, men fordi de fleste går grusveiene.

Jeg trengte bli trygg i meg selv, før jeg torde bli trygg på tur.

Nå elsker jeg å gå turer i naturen alene:

Jeg kan gå i mitt eget tempo, dvs tilpasse utifra dagsform. Det å ta turen i eget tempo gir en helt spesiell ro, og forskning viser at det å være i naturen alene virker beroligende og gir fornyet energi.

Jeg kan stoppe når jeg vil, ta noen (dvs.veldig mange 🤣) bilder. Det blir mere bilder, da jeg SER mere når jeg går alene - fordi jeg tar meg tid til å sette meg på huk og studere de små tingene. Jeg bruker bildene aktivt på mine dårlige dager, da jeg ikke klarer å gå ut - og minnes fine turer. Det gir meg en god følelse. Kanskje en slags terapi?

Jeg kan sette meg et sted og nyte utsikt eller bare VÆRE. Om jeg finner ett idyllisk sted, kan jeg sette meg og nyte det, i mitt eget tempo.

Jeg kan dra på tur når det passer meg, og tilpasse ut i fra vær og dagsform.

Jeg kan gå uten å ha avtaler med andre, så da er jeg friere. Har jeg en avtale - går man ofte fra A til B. Når jeg går alene, kan B (destinasjonen) stadig endre seg og det blir lett omveier 🤣

Ikke misforstå meg, jeg syns alltid det er hyggelig å gå på tur med andre. Men jeg har lært meg å kose meg på tur alene, da de fleste er opptatt på dagtid. Den beste medisinen mot ensomhet er å lære seg å trives i eget selskap, og det gjør jeg heldigvis.

Jeg får stadig høre: "men er du ikke redd for elg, bjørn, ulv....m.m."

Mitt svar på det er: Det er jeg som beveger meg inn på dyrenes territorium, og det er jeg som må vise respekt for de som bor der. Jeg er fullt klar over at jeg kan møte dyrene i naturen, og i verste fall kan de skade meg eller drepe meg. Slik er livet.

Min holdning til det er: Jeg kan ikke slutte å leve, bare fordi jeg er redd for å dø.

Med det mener jeg at jeg kan ikke slutte å gjøre ting, i frykt for å dø. Det gjelder ikke bare skog og mark, det gjelder jo alt i livet. Det er større sannsynlighet for å bli påkjørt av en bil, enn å bli drept av ett rovdyr. Jeg slutter da ikke gå gatelangs fordet?

Å gå på skogstur alene gir en fantastisk mestringsfølelse, men det krever også at du tar ansvar for egen sikkerhet. Jeg har som nevnt tidligere i teksten - UT appen, men jeg har også Hjelp113. Den viser luftambulansen akkurat hvor du er, om noe skulle skje. Vi kan alle være uheldige og f.eks. tråkke litt feil eller brekke ett bein.

Skal du på lengre turer, så er kart og kompass viktig. Tips: DNT bruker å ha kart og kompass kurs.

Det er også lurt å ha litt ekstra mat. Jeg bruker proteinbarer som reserve, som ligger fast i sekken. De kan få litt morsomme fasonger i varmen på sommeren 🤣, men de smaker fortsatt godt og er gode å ha som krisemat.

Drikke og matpakke har jeg alltid med på lengre turer, samt ekstra tøy (alltid forberedt på en byge).

Førstehjelpsutstyr burde jeg vel strengt talt hatt med, men det er stort sett bare gnagsårplaster som er med på lengre turer. Jeg har forbedringspotensiale der 😁

Jeg håper du også tar steget og går på tur i skogen alene.

God tur.

Klem fra Embla